Tilstede

09.38

Skal du sitte her? Jeg nikker. Rekker ut hånden for å ta imot koppen hun holder mot meg, vi smiler. Setter meg i den myke sofaen, solen er på himmelen, utenfor har verden våknet til liv, det er likevel stille. Jeg kan høre pusten min, radioen spiller lavt i bakgrunnen, musikk fra en annen tid, jeg lytter. Kjenner kroppen hvile mot underlaget, jeg er varm, jeg er trygg. Kaffen brenner meg lett på tungen, jeg skvetter litt, men det gjør godt, jeg er ikke redd, har ikke vondt. Her jeg sitter, lukker forsiktig øynene, ingen ser meg, jeg ser ingen, men jeg er her. Nå. Dagen er ung, hendelser skal finne sted, hjertet vil slå fortere, men akkurat her, akkurat nå, er der fred. Inni meg hviler roen, den er bestandig der, jeg er bestandig her, tryggheten eksiterer. Jeg puster, forsiktig inn, forsiktig ut, jeg er tilstede.

fullsizeoutput_610IMG_8897fullsizeoutput_611

Hvor er du, hvorfor gjør du som du gjør, har du det bra? Mennesker farter av sted, en mann hvit frakk, en annen i sort dress og med en koffert i venstre hånd, livet er så travelt, er det noen som ser, er det noen som hører? Volumet skrus opp, hastigheten øker, fortere, fortere, fortere. Et lite barn forsvinner i mengden, er det noen som kjenner han, sokkene er dratt over buksekanten, hastverket er et faktum, er det noen som enser det? Latter i det fjerne, gråt i det stille, en liten hund gjør fra seg i enden av en blindgate, duene har fellesmøte i parken. Noen har glemt å slokke lyset, døren har blitt låst på autopilot, det begynner å regne, har noen husket paraply? Hvem er du, hva lever du for, husker du å puste selv når verden haster forbi?

Vårluft

fullsizeoutput_4eafullsizeoutput_4eb

Hun kjenner det i hele seg, nytt liv er på vei, sakte men sikkert, luften gjenvinnes, frosten viskes bort. Desember, januar, februar, det er forbi, vinter blir vår, smelter bort i solstrålene som forsiktig slipper fri gjennom skylaget, litt etter litt, restene dør hen. Snart skal hun plukke hvitveis fra grøftekanten, kaste brødsmuler til måkene ved elva, puste vårluft i de slitne lungene sine. Hun kan nesten ikke vente med å hente frem den rutete duken fra veggseksjonen i stuen. Legge den forsiktig i piknikkurven, sammen med solbærsirup på glassflaske, grønne druer og surdeigsbrød, den gullakkerte sykkelen står klar i bakgården. Gresset i parken har allerede begynt å bli grønt, hun ser det fra soveromsvinduet, barn slår hjul mellom buskene, hun lengter allerede. Der skal hun sitte til solen går ned, etterpå skal hun trille sykkelen ved siden av seg, bare føtter, hele veien hjem, la den hvile på stedet til morgenen kommer, solen står opp på ny. Hun vasker solkrem bort fra ansiktet, skrubber føttene i badekaret, et hvitt laken dekker kroppen hennes der hun ligger stille i midten av den store sengen. Fuglene synger døgnet rundt nå, hun vet ikke hva de kvitrer, men hun er ikke lenger så ensom. Et sted der inni seg, hun kjenner det, hjertet har begynt å tine.

Kraków gjennom linsen

fullsizeoutput_4b3fullsizeoutput_4d8fullsizeoutput_4d1fullsizeoutput_4bbfullsizeoutput_4bcfullsizeoutput_4cffullsizeoutput_4d2fullsizeoutput_4e2fullsizeoutput_4bf
fullsizeoutput_4b9
fullsizeoutput_4b7

Noen highlights fra helgens jentetur. Krakow er virkelig et vakkert sted, og jeg og Amalie har kost oss så mye. Til tross for at den gjennomsnittlige polakk lett kan fremstå(!!) som en smule kald og fraværende, så skulle jeg gjerne tilbragt flere dager i denne fine byen. Sightseeing, kafébesøk, velvære, latter og solskinn. Det høres kanskje for godt ut til å være sant, men denne turen har virkelig vært en drøm. Man er virkelig prisgitt menneskene man har rundt seg, samt også det faktum at man har muligheten til å dra til andre land og oppleve nye steder og sider av verden. Jeg er så glad for at jeg er så heldig som jeg er, for at jeg har kommet dit hen at jeg er i stand til å nyte en slik tur, med tankene på det som faktisk spiller en rolle her i livet. Vel, nok poetisk snakk fra min side, håper dere har en fin uke så langt, vi skrives. ♥

– B.M

Hva enn det er

IMG_1027

Lytte til fingre som forsiktig treffer tangentene på et piano

Sitte på kafé og la filterkaffe brenne meg forsiktig på tungen

Bla gjennom Tumblr og føle bilder og sitater treffe meg i tankene

Lese inspirerende bøker fra pappa sin bokhylle

Tagge vennene mine i dustete memes som får meg til å le mer enn jeg burde

Skrive ord som kommer helt fra hjertet

fullsizeoutput_483

Reise til et ukjent sted, erfare og oppleve nye omgivelser

Ligge innpakket i nyvasket sengetøy, høre regndråper danse på ruten

Gjøre yoga i en luft av duftlys og varme

Gi av meg selv, vise godhet overfor andre

Ta av meg selv, respektere alt jeg er

Ha mel på hendene, kjenne lukten av gjærbakst fra ovnen

Tilbringe tid med mennesker som er av stor betydning for meg

fullsizeoutput_4ab

Omgi meg selv med lystige tanker og positiv energi

Overraske noen ut av det blå, en hyggelig lapp i matboksen

Meditere og puste med magen, bli bevisst på egne tanker

Ringe til farfar, høre han lyse opp gjennom telefonrøret

Synge av full hals, selv når jeg har vondt i halsen og stemmen er sår

Møte meg selv i speilet og smile så varmt at jeg kjenner det helt ned i tærne

fullsizeoutput_417

Hva enn det er som gjør deg godt, gjør det ♥
– B.M

Et ukentlig ritual

Den siste tiden har jeg flere ganger i uken tatt med meg Mac og satt meg på en kafé i byen, helt alene. Noen ganger leser jeg, andre dager liker jeg best å skrive. Jeg finner en slags ro og inspirasjon der jeg sitter, omringet av mennesker, men likevel i egne tanker. Dette året har primært gått med til jobb og andre prioriteringer som har vært viktige for meg, altså ingen studier. Iblant savner jeg det å måtte stå opp tidlig for å dra på skolen, det er rart med det, hvordan det man pleide å se på som et ork, plutselig er noe man lengter etter. Vel, den tiden kommer nok snart den også, til høsten braker det løs igjen, jeg gleder meg, men enn så lenge nyter jeg friheten.

Skjermbilde 2017-03-29 kl. 19.44.44
fullsizeoutput_454
Skjermbilde 2017-03-29 kl. 19.48.44

I dag startet dagen tidlig med venninnebesøk, før jeg senere pakket vesken og tok turen til Espresso House. Jeg liker egentlig ikke så godt å gå på de store kjedekaféene ettersom de ofte er så fulle av både mennesker og bråk, men likevel er det noe med atmosfæren her som gjør at jeg til stadighet kommer tilbake. Dessuten er sesong-kaffen de lager her veldig god(selv om prisen er en smule stiv, ugh). Håper noen fra Espresso House leser dette og anbefaler sjefen å sponse bloggen min med gratis kaffe. Det er et forslag jeg er svært åpen for, hehe.

Håper onsdagen er fin!
– B.M 

Hjertet slår


Litt hulter til bulter, et lite innblikk i noen fine øyeblikk fra den siste tiden, det har vært mange av dem. Å være omringet av hjertegode mennesker, morsomme mennesker, mennesker som får meg til å smile. Jeg blir varm, litt fordi jeg drikker så mye kaffe, men også fordi jeg har mennesker i livet som får meg til å føle glede og kjærlighet, at jeg er av betydning for noen. Jeg synes det er viktig å snakke høyt når man har det vanskelig, men like viktig er det å vise verden når livet er godt også, en balanse, det gjelder vel det meste. Mennesker blir skutt, diagnostiserte med kreft, alvorlige psykiske lidelser oppstår, noen eier så lite penger at de i desperasjon må tigge hos andre, eksistensen av elendighet i verden er et faktum, triste ting skjer hver eneste dag. Men, det er fort å glemme, det samme gjør fine ting. Når jeg blir voksen(les: når jeg føler meg voksen), skal jeg starte en nyhetskanal som bare handler om lyspunker i verden, de finnes nemlig de også, jeg tror man trenger å sette enda mer lys på det, på samme måte som man setter mye lys på alt som skaper frykt og tårer. Det er lov å ha det vondt, men det er lov å være lykkelig også, selv hvor svart verden iblant kan se ut. Det man fokuserer på ekspanderer, selv hvor vanskelig det er å forestille seg solskinn når man kjører i en tunell. Det er utfordrende å leve, men der er fremdeles øyeblikk og mennesker å være til for, livet er kanskje ikke konstant godt, men midlertidig godt, jeg puster det inn. Jeg kjenner det, et sted der inne, hjertet slår.

Håper dere har det godt. ♥
– B.M