Å stå stødig i egne sko

Jeg går ofte feil vei, halve livet mitt har jeg gått i motsatt retning av hva jeg burde, kanskje, jeg vet ikke, der finnes ingen fasit, men magefølelsen er dog et faktum. Jeg har tatt valg basert på intuisjon, det har føltes så riktig der og da, dog er det ikke alltid det har ledet meg på rett spor likevel. Jeg snubler, men erfarer, reiser meg igjen, prøver på nytt, vender hodet mot en annen veibane. Og kanskje er det det som må til for at vi skal forstå, at vi skal lære. For jeg skjønner at det må handle om mer enn bare et ønske, en idé, flere tanker må involveres, alt må sees fra så mange perspektiver og vinkler. Jeg går runder med meg selv, visualiserer i havet av uendelig mange muligheter, de utallige veiene som er å gå. Jeg blir usikker, for jeg er bestandig redd for å feile. For selv om så mange har snublet før meg, så er frykten så mye større når man bærer den selv, alene. Det er så mye å ta i betraktning, så mange råd og meninger å ta inn over seg, jeg glemmer meg selv opp i det hele. For det å skulle ta gode valg, riktige valg, det krever tålmodighet, det handler om å bruke tid. Du må fundere, sove på det, kjenne etter og gå i dybden, ikke minst må du lytte til hjertet, til fornuft, til sinn, og slik, vil du på sikt kunne forstå hva som er riktig, for deg. Det krever mot å velge, og det krever styrke å skulle stå stødig i det valget man har tatt.

Det siste halvåret har livet mitt forandret seg på så mange måter. Nye tanker, følelser og verdier har kommet til overflaten. Ord, inntrykk og opplevelser har satt hjertet og tankene mine i spill, over tid har jeg kommet nærmere og nærmere meg selv og den personen jeg bestandig har lengtet etter å være. Det er rart å snakke høyt om, for det ligger dypt, det er noe som er mitt eget, ikke noe for alle å forstå, men jeg vil snakke om det likevel, i håp om å kanskje nå ut, til noen.

DSC00723

Jeg har tatt mange valg i livet basert på hva andre skulle måtte tro og tenke. Jeg har gått imot mine egne verdier for å tilfredstille andres, jeg har levd i utakt med mine egne følelser, valgt uten å ta mine egne tanker og behov i betraktning, det har føltes så feil, så vondt, men jeg har fortsatt likevel. Til nå, den siste tiden, for jeg vil ikke lenger leve slik, jeg vil ikke lenger leve bare for andre, og det føles så godt å ha kommet til denne konklusjonen. Den redde delen av meg føler seg egoistisk, men sannheten er at om livet noen gang skal bli godt å leve, så er det er nødvendig og viktig valg å ta. Man kan ikke la være å være seg selv, å leve livet slik man vil, bare fordi andre har noe negativt å mene om det. Jeg trenger ikke å forklare meg, jeg behøver ingen unnskyldning for hvorfor jeg gjør som jeg gjør.

Jeg erfarer og forstår mer og mer om hva som menes med at livet er en reise. For det er det, man kommer aldri frem, men man kommer til stadighet nærmere, lenger, dypere. Selv om veien foran meg er evig, så har jeg kommer langt på vei. Jeg har funnet motet til å følge hjertet mitt. Til å forandre livsstil og leve slik jeg trenger å leve for å ha det godt. Og en slik forandring må skje gradvis, og det må skje av de riktige grunnene, de viktige grunnene, det vet jeg at det gjør, jeg har landet trygt. Det er ikke noe som skjer over natten, og det er heller ikke noe som går automatisk av seg selv. Det krever tilpasning, tilrettelegging og god planlegging. Det siste halve året har jeg tatt små skritt i en ny retning. Yoga og meditasjon har blitt en viktig og stor del av livet mitt. Jeg har tatt i bruk naturens kraft, nærer kropp og sjel med eteriske oljer og plantebasert mat. Jeg harmer ingen, i hvert fall ikke av intensjon, jeg gjør meg selv og andre godt. Jeg er meg selv i en ny format, en bedre versjon, en versjon som føles akkurat slik, som meg selv. Disse beslutningene har lenge vært valg jeg har ønsket å ta, som jeg har vært på vei mot, men ikke vært klar for eller trygg nok til å stå stødig i, før nå. Jeg føler meg klar. Jeg behøver ikke lenger en forklaring på hvorfor, kanskje vil den en gang komme, jeg bærer vissheten selv, men enn så lenge er det viktigste for meg at dette er et valg jeg har tatt for meg selv.

DSC00721

Jeg deler dette av mange grunner. Mye fordi det er og vil være en så viktig del av meg, men også fordi jeg ønsker å bruke bloggen min til å spre et viktig budskap. Ikke bare når det gjelder min livsstil, men også omhandlende det å være trygg på seg selv. Jeg ønsker å fortsette å dele skrive rundt dette temaet, i ulike formater. Jeg kommer aldri til å få noen til å føle seg dårlige fordi de lever eller tar andre valg enn jeg selv gjør, men jeg ønsker likevel å dele reisen min med dere, kanskje også bidra til en positiv påvirkning, uten å mene og si for mye.

Aldri vær redd for å lytte til ditt eget hjerte. Aldri vær redd for å gå en annerledes og ukjent vei. Man lærer så lenge man lever, og om du velger feil, så er det aldri for sent å snu. Stå trygg i dine egne sko, de er tilpasset deg for en grunn, og om noen forsøker å tråkke på deg, bestandig husk at du er modig som tørr å gå din egen vei. Lev i ett med deg selv, dine verdier og dine følelser, fordi du er så heldig som har muligheten til å velge, men også fordi det bestandig vil føre deg dit du trenger å komme.

– B.M

Å gjøre plass til

en gammel mann 
innser etter lang tids
sykdom
at livet 
ikke kan være morsomt
hvis det ikke er trist 
(Bård Torgersen)

IMG_9664fullsizeoutput_8ccIMG_9668

For iblant må man grave dypt, ta opp kampen mot alle innestengte tanker og følelser. Du lar masken falle, du gråter hjertet ut, og slik vil det på sikt vil bli enda større plass til alle gledene og kjærligheten som er på vei. Du er hel, du er levende, du er menneske nå. ♥

Og dette er en annen historie

(1080p)

En liten bestanddel øyeblikk av ro og kjærlighet den siste tiden. Jeg vil dele mer av det gode med dere. Hverdagsgleder. Tanker også. Ord og følelser, kanskje iblant ting som gjør vondt. Ting som engasjerer meg, ting som inspirerer meg, kanskje som også kan inspirere andre, glede andre, kanskje være til hjelp for noen som trenger. Jeg vil skrive en blogg for meg selv, men jeg vil også skrive en blogg for dere. Fremover har jeg bestemt meg for å ta i bruk kameraet mitt mer, filme og fotografere små momenter av hverdagen min, ting som opptar meg, interesserer meg og som jeg ønsker å dele med dere også. Jeg er på vei inn i et nytt kapittel av livet, jeg føler det slik, drømmer jeg lenge har bært på, men vært for redd til å snakke høyt om, jeg tar fatt på en ny historie. Den blir vakker, den blir vondt, den blir sår, og den blir fylt av latterkramper og smilehull, jeg er sikker. Den blir min, jeg skal skrive den selv, og jeg ønsker å ha dere med meg på veien.

Håper alt er bra hos deg ♥ Klemmer i fleng.
– B.M

Søndagssysler

_dsc0937
_dsc0999fullsizeoutput_466

Oki, jeg innrømmer det. Have yourself a Merry Little Christmas spilles stille i bakgrunnen og den første snøen har lagt seg på bakken – jeg kjenner julestemningen sakte men sikkert sniker seg innpå. Butikkhyllene er jo allerede fylt til randen med rødbrus, sjokoladedryppende kakemenn og julestjerner allerede, så det gjør jo ikke akkurat saken enklere det heller. Dessuten er vi jo allerede et stykke ut i november, så kanskje er det litt greit uansett.

I dag skinner solen inn vinduet, og selv om gradestokken ikke gjør det særlig fristende å skulle legge seg ut i bikini, eller å i det hele tatt stikke lilletåen utenfor husets fire vegger, så er det veldig fint å se på fra et litt varmere sted. Dessuten gjør det også at jeg kan holde på med alle de småtingene som jeg hadde satt opp på dagens agenda, samt gjøre alt klart til uken som kommer, helt uten dårlig samvittighet for å bare være inne(ikke at jeg har det uansett). Godt å kunne være litt produktiv, selv på en søndag!

Vel, jeg får nok komme meg tilbake til arbeidet(les: ryddingen). Foreldrene mine har nemlig kjøpt seg leilighet, og ettersom jeg planlegger å bli boende hjemme en stund til, så blir jeg med videre på lasset. Jeg kjenner jeg gleder meg allerede, og iveren til mamma gjør det hele bare enda bedre, hihi. Jeg forteller mer siden. Ha en flott søndag så lenge!

– B.M