Et ukentlig ritual

Den siste tiden har jeg flere ganger i uken tatt med meg Mac og satt meg på en kafé i byen, helt alene. Noen ganger leser jeg, andre dager liker jeg best å skrive. Jeg finner en slags ro og inspirasjon der jeg sitter, omringet av mennesker, men likevel i egne tanker. Dette året har primært gått med til jobb og andre prioriteringer som har vært viktige for meg, altså ingen studier. Iblant savner jeg det å måtte stå opp tidlig for å dra på skolen, det er rart med det, hvordan det man pleide å se på som et ork, plutselig er noe man lengter etter. Vel, den tiden kommer nok snart den også, til høsten braker det løs igjen, jeg gleder meg, men enn så lenge nyter jeg friheten.

Skjermbilde 2017-03-29 kl. 19.44.44
fullsizeoutput_454
Skjermbilde 2017-03-29 kl. 19.48.44

I dag startet dagen tidlig med venninnebesøk, før jeg senere pakket vesken og tok turen til Espresso House. Jeg liker egentlig ikke så godt å gå på de store kjedekaféene ettersom de ofte er så fulle av både mennesker og bråk, men likevel er det noe med atmosfæren her som gjør at jeg til stadighet kommer tilbake. Dessuten er sesong-kaffen de lager her veldig god(selv om prisen er en smule stiv, ugh). Håper noen fra Espresso House leser dette og anbefaler sjefen å sponse bloggen min med gratis kaffe. Det er et forslag jeg er svært åpen for, hehe.

Håper onsdagen er fin!
– B.M 

Advertisements

Monday you so fine

fullsizeoutput_331.jpegfullsizeoutput_32ffullsizeoutput_330

Jeg liker å være menneske på mandager, i hvert fall som oftest. Jeg liker å sitte på toget, drikke kaffe fra Narvesen, dypdukke ned i de velvalgte ordene til Tomas Espedal. Jeg liker å gå gjennom gatene med de litt for store hodetelefonene mine, legge fra meg resterende småpenger i gitarfuteralet til en overentusiastiske gatemusikant, hvile øynene på vakre oppsatser i butikkvinduet hos Mester Grønn. Jeg liker å komme inn døren etter å ha gått ute i pøsregnet, lage meg enda en kopp med min kjære kaffe, sette meg under et varmt teppe. Ringe farfar, svare på e-poster, spise havregrøten min. Sette kryss bak alle fullførte gjøremål. Jeg liker å tenke at jeg har en helt uskrevet uke i vente, liker enda bedre å tenke på at jeg skal tilbringe den i England sammen med pappa. Kofferten er pakket, reisefeberen har meldt sin ankomst, kjenner jeg gleder meg stort til å dra utenlands for første gang på alt for lenge. Jeg liker være menneske på mandager, i hvert fall akkurat i dag.

– B.M

Søndagstanker

fullsizeoutput_30cfullsizeoutput_30afullsizeoutput_30b

Åh, som jeg lengter etter å dele ord og tekster og tanker med dere. Så mye at jeg i dag bestemte meg for å finne frem kameraet, knipse noen bilder, og opprette et nytt innlegg på bloggen. Jeg har lyst til å bli flinkere til det fremover, jeg kjenner at det gir meg noe, at jeg virkelig liker det. Iblant tenker jeg at dette å blogge kanskje er litt rart. Jeg mener, å dele livet sitt for alle å se. Ikke har jeg et liv som noen vil karakterisere som spennende heller, det er kanskje det siste jeg har, haha, men jeg synes det er noe fint over det hele likevel. Jeg liker å uttrykke meg gjennom tekst og bilder, liker være kreativ og å dele tankene mine, liker å blogge, rett og slett, og kanskje er det egentlig det som betyr noe. At man liker det man gjør, samme hva, samme hvor, samme hva noen andre skulle måtte tenke om det. Jeg tror det.

Ønsker dere en kjempefin søndag, håper dere har det bra!

– B.M 

Når det kiler i tærne

Jeg liker det når regnet faller på ruten og jeg ligger inntullet i nyvasket sengetøy. Vissheten om at jeg fremdeles kan holde øynene lukket en stund til, at alle dagens planer er av typen lystbetonte. Vekkerklokken ringer og Mindfulness-appen på telefonen spør meg om jeg vil meditere, forsøker la hodet pause litt fra dustetanker og puster litt med magen. Jeg liker det når kaffemaskinen fyller huset med lukt og varme, og jeg hører lyden fra ‘God morgen, Norge’ surre og gå i bakgrunnen mens jeg strekker litt på kroppen. Når to ønsker om en fin dag fram tikker inn på mobilen, takknemligheten kiler litt i tærne og jeg synger Veronica Maggio av full hals mens jeg pusser tennene. I dag tar jeg på meg kjole. I dag passer det å gå med kjole.

Skjermbilde 2016-11-04 kl. 10.57.51.png
fullsizeoutput_45b-B.M

Lama, emo-bling og en ganske ålreit person(meg)

Okei, selv om det føles litt som om at det var i går jeg vannet blomster i hagen og at sommerferien fremdeles er på hell, så har jeg faktisk ikke vært aktiv på bloggen på nærmere fire måneder(og snart er det til og med jul!!). Jeg prøver å komme på hva jeg har bedrevet tiden med mens jeg har vært så fraværende, men alt som dukker opp i minnet er bare masse Pókemons og bilder av svidde pannekaker(ikke spør). Men så tenker jeg meg om litt til da, og så kommer jeg på at jeg faktisk har gjort et par tre andre ting også. I løpet av juli-august-september-oktober-og-litt-november, har nemlig følgende hendt..

Jeg har klippet pannelugg,
angret på at jeg har klippet pannelugg,
vurdert å skaffe meg en lama,
vært på plommeslang,
klippet pannelugg igjen.

img_5875

Jeg har fått en flykning til å gråte gledestårer,
spist kanskje femti bakte søtpoteter,
hatt timeslange og hjertevarme telefonsamtaler,
åpnet opp om drømmene mine til pappa,
tatt sikkert førti blodprøver,
fått sånn emo-bling i nesen.

img_4473

Jeg har fått alt for mange hva-gjør-du-med-livet-ditt spørsmål(i hvert fall ett),
sett enda flere Disneyfilmer,
gått meg vill på et sykehus,
blitt klemt ihjel av mamma,
endelig lært meg å stupe kråke,
kjent sommerfuglene danse litt breakdans i magen.

fullsizeoutput_44f

Jeg har tenkt at denne verden er en jævla dust,
skyldt på min ueksisterende støvallergi når jeg har grått,
tegnet snurrebart på alle kjendisene i Se&Hør som jeg kunne ønske jeg så ut som(uten snurrebart seff),
slått meg selv i sjakk(hehe neida),
investert i mange hyggelige kafébesøk,
falt på rumpa i en maurtue,
gjort mattelekser fra ungdomsskolen.

IMG_4228.JPG

Jeg har lært at negative mennesker gjør meg like sliten som jeg ble da jeg svømte 1000meteren i fjerde klasse og trodde at jeg aldri igjen ville se dagens lys,
blitt forelsket i Farmen-Simen,
funnet ut at jeg liker hjorter, men kunne ønske de holdt fuckings kjeft om natten,
at alle klisjékvalmende sitater egentlig gir skikkelig mening,
og at fårikål smaker mye bedre uten får.

I tillegg har jeg spist masse Tom og Jerry-kjeks.

Men sånn egentlig, fra spøk til alvor, så har jeg faktisk gjort noe bra også. Da tenker jeg ikke bare på sånne voksenting som å betale regninger, avrime fryseboksen, ta viktige telefonsamtaler og se dokumentarer på Netflix, men også sånne ting som gjør at jeg kjenner mestringsfølelse og ser frykten avta i blikket til menneskene rundt meg. For eksempel har jeg begynt å synge i dusjen igjen, byttet ut Pepsi Max med næringsdrikker, gitt meg selv minst tjuetre hjertevarme bamseklemmer og bestemt meg for at jeg egentlig er en ganske ålreit person. Sistnevnte sliter jeg litt med å tro på ennå, men enn så lenge er det greit nok å bare late som jeg gjør det. Vel, livet humper i hvert fall videre, og for en gangs skyld tror jeg at jeg har lært meg å lese kompass(okei æsj der kastet jeg litt opp) og kanskje er på litt riktig vei. Nå ble det litt for mye alvor her, så jeg tror det er på tide med en kjekspause igjen. Klem.

– B.M

Siste oktober, første post

Åh som jeg har lengtet etter å la fingrene gli over tastaturet igjen. Åpne opp hjertet litt og dele med dere om stort og smått. Det er en lang stund siden sist nå, men det er veldig hyggelig å se at dere fremdeles titter innom, selv hvor fraværende jeg er som blogger – det gleder meg å se. Som dere kanskje ser har jeg også opprettet meg ny blogg fra en ny plattform. Det føles fint å starte litt blankt, kanskje et nytt kapittel, markere en ny begynnelse.

img_3146

Vel, tenker ikke å skrive så mye mer akkurat nå, men jeg ser frem til å komme tilbake til dere. Jeg håper i hvert fall at alt er bra med dere, at dagene er fylt med deilig høstluft og varme smil. Ønsker dere alle en fin uke, tenk at november allerede står for tur! Gode klemmer, vi skrives. ♥

– B.M

Follow my blog with Bloglovin