KJÆRE AUGUST

Jeg vil skrive om deg, i år igjen, i en annen format enn sist, alt forandrer seg, du vet, også du, hver sommer holder en ny og ukjent følelse. Kjære august; i nye farger, med nye lukter, nye minner å se tilbake på når du så snart og plutselig er forbi. Det er rart å tenke på hvor mye et år kan holde av historie, hvor mye som har hendt siden sist du var, hvordan et år iblant kan kjennes som et helt og fullstendig liv, dog foruten en endelig slutt, heldigvis. Jeg prøver å hvile tankene om hvem vi vil være når vi enda en gang skal møtes på ny, som et forsøk på heller å bli kjent med det som er, med meg som er, og med deg som er, måten vi utfyller hverandre på, akkurat her og nå.

IMG_8241.JPG

Kjære august, du er en fortsettelse, kanskje til og med en slags ny begynnelse, ikke på en måte som om at alt det som til nå har vært tilhører et annet liv, men en annen tid kanskje, vi somler oss stadig fremover. I en konstant bevegelse går vi, men ryggsekken kan fort bli litt for tung, ikke alt er ment til å bli med på veien videre, et stykke fremover behøves der større plass. Som det, kjære august, du spør meg hvilke justeringer jeg kunne kjenne behovet for å gjøre, hvilke nye mål jeg kunne tenke meg å sette, eller fordype meg i. Du trigger noe i meg som skaper et ønske om forandring, ikke drastiske, omveltende, men slike som magefølelsen forteller meg er riktige, og viktige, helt nødvendige. Du lar meg modne i takt med eplene som jobber seg mot høsten, gresset fortsetter også å gro en stund til, det er ikke et kappløp, en konkurranse om å komme først i mål, men en egen utvikling som krever tid og næring, en slags symbiose mellom menneske og plante, vi er ikke så ulike når alt kommer til alt, du viser oss veien videre.

IMG_8239.JPG

Kjære august, du vekker meg igjen, likt våren, og sommersolen, men på en annen måte. Jeg sov ikke, men iblant gripes jeg av trangen til å gjemme meg, alt det lyse og varme kan kjennes så overveldende og skremmende, som om en hel dyrepark i enighet bestemmer seg for å bosette seg inni meg; fem elefanter slår ring rundt venstre lunge, en giraff strekker seg fra buken til halsgropen. Et øyeblikk glemmer jeg helt å puste.

IMG_8224.JPG

Kjære august, jeg vet du bare er god, hvordan du minner meg på at bladene snart faller, september, oktober, november, at gradene synker, at denne sommeren er ulik hver av dem som til nå har vært og av dem som senere skal komme. Minner meg på viktigheten av å verdsette følelsene av strålene hver gang de treffer huden min, at det finnes en tid for alt, og selv om jeg ikke bestandig føler meg helt hjemme i en årstid hvor alt føles så synlig og nakent, så holder likevel også den noe som kan kjennes inderlig vakkert og godt, om jeg bare er modig nok til å kjenne etter.

Kjære august, høsten kommer nærmere, en visshet som holder meg trygg ved bare å være sann. Før den tid skal jeg plukke bringebær fra grøftekanten, stå på hodet i gresset og spise minst femten vannmeloner til. Kjære august, du er så fin når du kommer, kjære august, la meg få romme deg helt til du drar.


- b.m