«Jeg er rett her»

Egenomsorg. Et bredt begrep, et begrep jeg lenge trodde jeg visste alt om hva omhandlet, som om at det var noe jeg mestret og forstod hva innebar – noe jeg var god på, til og med. Jeg tok feil, på en måte. Jeg mener, det var ikke det at jeg ikke forstod konseptet av egenomsorg, men jeg misset så mange aspekter av hva det egentlig dreide seg om. Det hendte jo at jeg gjorde fine ting for meg selv innimellom; kjøpte meg en bluse jeg lenge hadde ønsket meg, bestilte meg en frisørtime selv om jeg egentlig ikke hadde penger til det. Jeg startet dagen med en varm kopp te og avsluttet den med en koselig serie. Iblant kunne jeg finne på å dra alene på kafé for å skrive, gå meg en lang tur i frisk luft med musikk på ørene – det føltes godt, det gjorde det virkelig, men var det nok?

fullsizeoutput_e01fullsizeoutput_e02

Det tok meg en tid å forstå, å innse, at for å ta ordentlig vare på meg selv, så var det mer som skulle til. At egenomsorg ikke bestandig behøver å være noe som gjør godt, noe lystbetont eller morsomt, nei kanskje heller tvert om. Som når man står ansikt til ansikt med seg selv og forstår at man er nødt til å ta et vanskelig valg. Som å la gå av venner som man innerst inne vet at tærer mer enn de nærer, eller kanskje, å gjøre det slutt med en kjæreste fordi man vet at man på sikt, forhåpentligvis, vil ha det bedre uten. Å si opp jobben sin fordi man vet med seg selv at man har det ikke bra der man er, at det finnes noe bedre der ute, et sted. Å gi slipp på noe. Å våge å kjenne tårene trille, men likevel vite at man har gjort noe riktig og bra for seg selv. Å være modig, selv hvor fryktelig redd man er for å trå feil. Ja kanskje selv å gjøre feil også, men å tillate seg selv å være menneskelig, å lære noe av feilstegene man begikk. Og kanskje, noen ganger, er egensomsorg bare det å være sårbar, overfor andre, å la tårer trille i offentlighet, ærlighet, å tillate seg selv å behøve hjelp. Hender å holde, mennesker å støtte seg på, å si med ærlige ord at det er litt mye nå, jeg trenger deg. Men viktigst av alt er det kanskje det å kunne møte seg selv i speilet, puste dypt ned i magen og si; jeg er her, jeg er rett her.

-b.m

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s