Vårluft

fullsizeoutput_4eafullsizeoutput_4eb

Hun kjenner det i hele seg, nytt liv er på vei, sakte men sikkert, luften gjenvinnes, frosten viskes bort. Desember, januar, februar, det er forbi, vinter blir vår, smelter bort i solstrålene som forsiktig slipper fri gjennom skylaget, litt etter litt, restene dør hen. Snart skal hun plukke hvitveis fra grøftekanten, kaste brødsmuler til måkene ved elva, puste vårluft i de slitne lungene sine. Hun kan nesten ikke vente med å hente frem den rutete duken fra veggseksjonen i stuen. Legge den forsiktig i piknikkurven, sammen med solbærsirup på glassflaske, grønne druer og surdeigsbrød, den gullakkerte sykkelen står klar i bakgården. Gresset i parken har allerede begynt å bli grønt, hun ser det fra soveromsvinduet, barn slår hjul mellom buskene, hun lengter allerede. Der skal hun sitte til solen går ned, etterpå skal hun trille sykkelen ved siden av seg, bare føtter, hele veien hjem, la den hvile på stedet til morgenen kommer, solen står opp på ny. Hun vasker solkrem bort fra ansiktet, skrubber føttene i badekaret, et hvitt laken dekker kroppen hennes der hun ligger stille i midten av den store sengen. Fuglene synger døgnet rundt nå, hun vet ikke hva de kvitrer, men hun er ikke lenger så ensom. Et sted der inni seg, hun kjenner det, hjertet har begynt å tine.

Advertisements

One thought on “Vårluft”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s