NEDAW

De er unge, de er eldre. Brunt hår, eller kanskje blondt. Lave, høye, mørke, lyse. Stille og forsiktige, noen høylytte. Gutter, jenter. Noen store, andre små, noen kanskje midt i mellom. De er alle forskjellige. Et mangfold av mennesker med ulike historier, med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger, men til felles har de én ting: de har en spiseforstyrrelse, de kjemper for livet.

Denne uken er det National Eating Disorders Awareness Week, også kalt NEDAW, og det er nettopp i den forbindelse at jeg ønsker å rette fokus mot dette temaet jeg lenge har tiet om her på bloggen. Til tross for at det iblant dukker opp innimellom linjene, så er det lenge siden jeg har snakket høyt om spiseforstyrrelser i en slik kontekst, og grunnene til det er mange. Mye fordi jeg ikke ønsker at sykdom skal være noe som karakteriserer meg og hvem jeg er, til tross for at det lenge har vært og fremdeles er en stor del av livet mitt. Dersom jeg skal blogge om spiseforstyrrelser, vil jeg også gjøre det på en måte som kan være til hjelp, motivasjon og nytte for andre som sliter og har det vanskelig, og til det har jeg rett og slett ikke følt meg kvalifisert det siste året. Jeg vil være åpen og jeg vil være ærlig, men jeg vil også dele på en måte som ikke bare gagner meg selv, men også andre. Ved å gjøre seg sårbar kan man også gjøre andre sårbare, særlig i den situasjonen jeg selv har vært i. Det finnes så mange vrangforestillinger der ute som setter feil lys på hva en spiseforstyrrelse er og innebærer, og det siste jeg vil er å bidra til at det blir enda flere av dem.

Det er mye som ligger til grunn for en spiseforstyrrelse, og det handler sjelden om kropp, vekt og utseende, selv om det tilsynelatende ofte kan virke slik for mange. Sykdommen har eksistert lenger enn skjønnhetsidealet, og til tross for at kroppsfokus ofte kan fungere som en trigger for mange, så er ikke dette i seg selv årsaken til en spiseforstyrrelse. Dette fokuset på kropp og vekt handler med andre ord ikke om forfengelighet og selvopptatthet, men er i stedet et symptom på underliggende, komplekse og alvorlige problemer. Det er en mental lidelse, på lik linje med andre psykiske sykdommer, og i de aller fleste tilfeller kreves profesjonell behandling og tett oppfølging for å klare å bli frisk. Det går ikke bare over.  

Spiseforstyrrelser kommer i alle former og størrelser, og de er alle like alvorlige. Man kan sjelden se på en person at han eller hun er syk, og selv om undervekt er et av mange symptom på en spiseforstyrrelse, så er det på ingen måte slik at dette kjennetegner alle som er syke. Selv har jeg vært både nærmere overvektig og alvorlig undervektig, like syk og like miserabel i begge tilstander. Det sitter i hodet, det sitter i tankene, og det handler om så uendelig mye mer enn hva man kan se fra utsiden.

Ingen velger ikke å bli syk fra en spiseforstyrrelse, men man har et valg om å kjempe for å bli frisk. Det krever enormt med mot og styrke, men jeg lever i troen om at ingen er sterkere enn andre. Det handler om å være villig til å handle på styrken man bærer, det er ikke lettere for noen en det er for andre, men det er mulig, det er mulig for alle. Man vil kanskje aldri føle seg helt klar til å gi slipp på sykdom, men man må likevel være villig til å prøve, være villig til å gi det en sjanse. Det vil bli tøft, til tider uutholdelig, men det finnes ingen snarvei, og å gi etter for sykdommen vil bare gjøre veien enda lenger. For veien er lang, den er tung, tøffere enn de fleste kan forestille seg, men verdien av seieren vil gjøre det hele så uendelig verdt det til slutt. Det som river i hjertet i dag, vil på sikt være det som gjør det varmt og helt. Ingen tilfriskningsprossess vil gjøre mer vondt enn hva det vil gjøre å tilbringe resten av sin tid som slave i sitt eget liv.

Kjære du som står i dette;
Du klarer det.
Du er verdt det.
Hold ut.
Du er aldri alene.
Våg å være modig, våg å handle klokt.

Det kommer til å ordne seg. 
Jeg tror på deg.
Pust. 

Kjære du som står ved siden av dette;
Vis kjærlighet.
Vis tålmodighet.
Vær en støtte.
Du er aldri alene.
Still krav, men ikke vær for hard.
Det kommer til å ordne seg.

Jeg tror på deg.
Pust.

skjermbilde-2017-03-01-kl-20-15-40
skjermbilde-2017-03-01-kl-20-26-27

Fuglene slutter aldri å kvitre, men en gang iblant flyr de av sted. De kommer tilbake, skal du se, de blir ikke borte for godt, kan du huske det, tror du?

 

Advertisements

3 thoughts on “NEDAW”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s